Tre ferske DCM-kartleggere i Tønsberg!

«Hurra – vi bestod eksamen! Vi kan nå bruke verktøyet DCM – Dementia Care Mapping (riktig nok bare i vår egen kommune! Her må man praktisere før det er lov å utvide arenaen!)»
Gratulere til Tove Solli Kristiansen, Trine Jensen og undertegnede! Dette var ikke lett, men veldig spennende og utfordrende.

Og hvorfor skal bruke DCM?
– ikke rart du spør, for ennå er dette et lite og ukjent verktøy i vår demensomsorg. Det er utviklet av den britiske teologen og sosialpsykologen Tom Kitwood (1937-1998). Kartleggingsverktøyet kan hjelpe sykehjems-pasienter med demens til å opprettholde sin selvstendighet og bruke sine ressurser,
– ha et så godt liv som mulig!

DCM er et registreringsverktøy for å måle hvilken samhandling og omsorg som gir mest velvære, best trivsel, og med det begrenser utfordrende adferd hos pasienter med demens. DCM kan brukes i fellesareal i avdelinger og dagsentra. Målet med registreringen er å øke personalets fokus på personsentrert omsorg.
Svaret på hvorfor vi skal bruke DCM er derfor:
– Ja, hvis man har som mål å øke fokus på personsentrert omsorg.
– klart det har en hensikt, klart det forebygger vanskelige situasjoner, klart det bidrar til mindre medisinbruk og økt trivsel for både pleiere og pasienter. Klart det i det lange løp gir både en økonomisk og etisk gevinst. DCM bidrar til bevisstgjøring på personsentrert omsorg og bidrar til gode omsorgsbaser for pasienter med demens. Ja, dette er jo helt krystall klart for meg i hvert fall!

 

Litt fakta:

Personsentrert omsorg – bygger på Tom Kitwoods utvidede forståelse av demens og en omsorgskultur som fokuserer på person fremfor diagnose og pleie.

Definisjon på en utvidet forståelse av demens – Demens = Hf+H+B+P+SP.
Det betyr:
Hf = Hjerneorganiske forandringer
H = Helse (Psykisk og fysisk)
B = Biografi – livshistorie
P = Personlighet
S = Sosialt miljø
En bio-psyko-sosial modell for forståelse av hvordan det er å leve med demens.

Tom Kitwoods personsentrerte omsorgsbegrep bygger på et verdigrunnlag som defineres gjennom 5 psykologiske menneskelige behov som alle relateres og samles i behovet for kjærlighet. De 5 behovene er:

Trøst (ømhet, nærhet, lindring – fører til trygghet).
Identitet (livshistorie og kontinuitet med fortiden).
Tilknytning (få hjelp på en måte som bevarer tilhørigheten og selvrespekten, «du er en likeverdig», fører til trygghet).
Beskjeftigelse (Meningsfull aktivitet, ha innflytelse, oppleve kontroll).
Inklusjon
(Føle seg velkommen og være akseptert, få annerkjennelse og oppleve tilhørighet).

Personsentrert omsorg er annerledes enn «tradisjonell medisinsk pleiekultur», der helsefaglig personell i beste mening hovedsakelig fokuserer på sykdom, symptomer, behandling, pleie og rutiner. Der medisinsk pleiekultur råder undergraves våre psykologiske, menneskelige behov…..
Det som ofte er tilfelle er at pleiere i god tro mener de møter de nevnte psykologiske behovene, men ved observasjon og kartlegging kan det vise seg motsatt!

DCM – Dementia Care Mapping er et kartleggingsverktøy hvor det er mulig å måle

enkelt-pasienter og gruppers velbefinnende i avdeling/dagsenter. Målingen kan foregå over 4-6 timer. Kartleggingen kan videre brukes til å sette fokus på de periodene og situasjonene hvor pasienten/-ene følte seg mest vel.  Videre velges noen endringer som nedfelles i en pleieplan/handlingsprogram. Ny kartlegging foretas etter avtalt tidsrom for å måle om det er et økt velbefinnende hos gruppen og enkelt-pasienter.

Kitwood differensierer innholdet av behovene med grundige utredelser av hva som fører til at behovet blir dekket og hva som fører til at det ikke blir det. Dette innebærer en egen fagterminologi. «Stamme språk» som foreleser Nina Jøranson kalte det.

Det viktigste er ikke å kunne de mange uttrykkene innen personsentrert omsorg, men å forstå hva det innebærer å styrke noens identitet, at vi må kunne livshistorien, at vi må forstå hva som er krenkende og hva som er støttende/oppløftende, at ulike personligheter har ulike behov og viktigheten av tilhørighet med andre mennesker. Hva må vi gjøre mer av for at pasientene skal ha flest mulig gode opplevelser?
– Har vi ikke tid?
Sitat Anne Marie Mork Rokstad:
«Det tar like kort tid å løfte noen som å krenke noen.»

I Norge er det pr. i dag bare Anne Marie Mork Rokstad som kan utdanne DCM-kartleggere. Hun har lisens fra Universitetet i Bradford, England hvor DCM er utviklet.

Takk til Anne Marie Mork Rokstad og Nina Jøranson for videreføring av kunnskap. Håper det blir mange ledere på neste kurs, slik at implementering av personsentrert omsorg blir naturlig på norske institusjoner, – vi har en vei å gå…


Cathrine Holbu, fersk DCM-kartlegger anno 2014

Share

5 thoughts on “Tre ferske DCM-kartleggere i Tønsberg!

  1. Blir bare så glad over å lese hvordan dere jobber! Er i «bransjen» selv, og DMC og ikke minst Tom Kitwood var sentral i min videreutdanning i demensomsorg og alderspsykiatri. Jeg synes nok jeg bruker det i hverdagen, men ikke systematisk og planmessig i avdelingen. Her må jeg gjøre en større innsats! Fortsett å inspirer meg!!

  2. Hei Mariann, så hyggelig tilbakemelding. Jeg tror nok du har mye av den personsentrerte omsorgen med deg uten så mange planer. Dette som Anne Marie Mork Rokstad sa, om at det tar like kort tid å løfte noen som å krenke noen, understreker viktigheten av tilstedeværelse og ekthet i vår omsorg. Da har vi mange muligheter til «å løfte noen». Aktivisering trenger en plan og tilrettelegging, men tilstedeværelsen må vi alltid ha med oss. Tipper at du har det:-)
    Ta med deg kollegane dine inn i refleksjon over det dere får til, så blir det ennå mer av det! Stå på!

  3. Pingback: Make a difference | Demensperspektiv

  4. Pingback: Sex, drugs and science | Demensperspektiv

  5. Pingback: Levende hund vs. selrobot | Demensperspektiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *