Det finnes mange perspektiv på demens.

Forfatterens definisjon:

Det medisinske perspektivet har fokus på årsaker og påfølgende symptomer. Dette perspektivet er godt forankret i vårt samfunn og i våre helseinstitusjoner. Medisinsk forskning på årsaker til demens er en forutsetning i jakten på å finne behandlende medikamenter. Det finnes medikamenter som hjelper i en periode av demensforløpet – men det er individuelt. En medisin som kurerer demens finnes ennå ikke, ei heller en vaksine. Medisinsk perspektiv har lite fokus på det psykologiske innholdet i symptomene.

Det sosialpsykologiske perspektiv er opphavet til mitt valg av begrep: Demensperspektiv. Min erfaring bygger på observasjoner av de psykologiske mekanismene som utløses i oss mennesker når demens rammer. Vi mennesker har våre særegne spor. Vi har gått våre veier gjennom livet, og har ulike mekanismer som påvirker hvordan en demens kommer til syne. Hvor i hjernen svikten oppstår, og hvor den sprer seg, lager sammen med våre egne spor en signatur på vår helt personlige demens. Så kommer miljøet rundt den syke inn som ennå en faktor, miljøbehandlingen som jeg forfekter med stor iver. I Demensperspektiv er ikke den demensrammedes problemer forankret kun til skadene i hjernen. Omsorgssituasjonen og omsorgspersonene kan forsterke problemene ytterligere, eller begrense dem – påvirke demensforløpet.

Det finnes mange flere faktorer som kunne nevnes, fysisk sykdom, ernæring og bivirkninger av medikamenter. Også alle disse faktorene jeg ikke kjenner til. En faktor utelukker ikke en annen. Ett perspektiv utelukker heller ikke ett annet.

Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå.

Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor.