Demensperspektiv

Livet er en reise i tiden, vi opplever, vi sanser, vi naviger oss frem. For en gruppe mennesker blir det vanskelig å navigere i livet, i tiden. Jeg tenker på de som er rammet av demens. Demens kan beskrives på flere måter, og opplevelsen er individuell. Det kan være som å bevege seg inn i ett tåkelandskap. Der er Fyrtårnene betydningsfulle.


Hvordan finne veien?

TÅKELANDET

På veien inn i tåkelandet får de vanlige elementene i landskapet uante dimensjoner. Viktige veivalg kan komme til glippe utenfor rekkevidde og inn i den store glemme-boken. Mindre viktige ting kommer frem som store detaljer som tar all plass. I tåkelandet Demens kan synet av store trær være herlige opplevelser, mens tidligere kjente landemerker, som nær familie, bytter plass på anegalleriet. Datter blir søster og bror blir sønn, og hvor ble det av mor? Opplevelser som å bruke ett transportmiddel kan skape traumer for en som ikke husker turens mål, og man blir helt avhengig av fyrtårnene. Fyrtårnene har vennlige blink i øynene. Det føles trygt når en har et fyrtårn innen rekkevidde. Fyrtårnet viser vei i det vage landskapet og utstråler en fundamental trygghet. Da blir ikke stien fullt så bratt å gå. Fyrtårnet kan til og med vise vei til gode plasser å stoppe ved. Inne i tåken er det lysninger, og når fyrtårnene viser veien, kan det ligge mange lysninger langs den kronglete stien. Fyrtårnene har vennlige stemmer og hjelper til i veikryssene med å ta reflekterte avgjørelser. Fyrtårnene som kjenner deg er de beste, de vet hvor du har tenkt deg når du selv har glemt det, og de viser vei videre så du føler at du ikke var så langt på av-veie like vel. Den skremmende utrygge opplevelsen forsvant før det utviklet seg til en dramatisk situasjoin. Veien inn i Tåkelandet kan være så mangt, helt avhengig av Fyrtårnene….

Demensperspektiv handler om problemene den demensrammede har, at de langt fra bare er forankret til skadene i hjernen, – noe som er fristende å tro. Nærmiljøet har stor påvirkning på demensforløpet. Jeg håper å påvirke leseren ved å dele opplevelser som jeg antar den demensrammede har, opplevelser vi i helsevesenet har, – og opplevelser sett fra pårørendes ståsted. Jeg vil bruke historier jeg har opplevet eller hørt fortalt. Alle er endret selvfølgelig, ingen skal kunne spores tilbake til akkurat den historien.

Hensikten med denne demensbloggen er å nå personer som er berørt av demensproblematikk i sin hverdag. Jeg håper å sette i gang refleksjon, tankespill, diskusjoner og hensiktsmessige handlinger.
Kongstanken er å gi et lite bidrag til økt forståelse for demens og menneskene som er rammet av denne sykdommen. Vi vet at omgivelsene og vi som er i nær kontakt påvirker demensforløpet. Økt forståelse bidrar derfor til at mennesker med denne sykdommen lever bedre lengre. Videre berører dette i like stor grad de nære pårørende, «den skjulte pasienten». Demensbloggen er like mye rettet mot pårørende som mot personell i helsevesenet.

 

Lyspunkter ved en kronglete sti.

Refleksjon gir økt kunnskap. Med kunnskap er det lettere å se mulighetene, – lettere å la seg engasjere, – bli mer tilstedeværende, vi ser at det nytter! I denne sammenheng vil det gjøre tåken i Tåkelandet Demens lettere å forsere, trenge i gjennom! Veivalgene på reisen blir ikke fullt så krevende og det blir lettere å få øye på lysningene langs veien. Da blir ikke byrden så tung å bære….. Det er verdifull medisin i de gode opplevelsene. Alle som har med personer med demens å gjøre bør forsøke å være et fyrtårn! Lykke til:-) 

Cathrine



 

 

Share

4 thoughts on “Demensperspektiv

    • Hei. Jeg setter stor pris på din tilbakemelding. Å jobbe med personer rammet av demens er både vanskelig og lett. Vanskelig, – fordi det er en tung skjebne med dramatiske konsekvenser for den som er syk og for de nærmeste. Lett, – fordi det nesten alltid er muligheter til å gjøre livet lettere for den syke og dennes nærmeste. Kunnskap og tilstedeværelse, – og mye kan utrettes. Det gir en god dag på jobb, når en opplever «å kunne gjøre en forskjell».
      Lykke til. Cathrine

  1. Har akkurat oppdaget din blogg – kjempeflott! Er snart ferdig med videreutdanning i demensomsorg og alderspsyk. Fagskolen aldring og helse, og synes det er flott at flere og flere engasjerer seg i å få en bedre og mer personsentrert demensomsorg.

    • Hei!
      Takk for responsen! – Og vi er enige, personsentrert demensomsorg er alfa og omega, så vi må bare stå på og «spre budskapet». Lykke til med den kommende eksamen:-)
      Cathrine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *