Munchs hus

9k

– «Det har vært en fantastisk dag» – «Så fint med avveksling» – «Tusen takk for det dere gjør for oss» – ….

Rosen er uten ende, både nye og friske superlativer, og mange som kommer repeterende, – det er jo tross alt personer med demens vi snakker om her.
Da tårene så triller i takknemlighet ved dagsenterdagens slutt, når vi ser tilbake på dagens tur til Munchs hus i Åsgårdstrand, da kjenner jeg at jeg har en fantastisk jobb.

Vi mestret å få til en tur til Munchs hus! Til huset i den bratte skråningen med brostein og trappeheller fra forrige år-tusen, med både krykker og vonde rygger. Vi mestret å nå inn til nye og skeptiske brukere og skape trygghet, trivsel og begeistring. Vi mestret for en gangs skyld å gi noe til de brukerne som fungerer best, de som alltid må vente på de andre, de som alltid er sultne på «noe mer».
Gaidens beskrivelse av kunstnerens liv var kultur av ypperste klasse som brukerne så ut til å få med seg, de stillet spørsmål og var imponerende tilstede.

Suksessfaktorene er flere, men en viktig faktor, la meg kalle det hjerter esset, er at vi ikke var så mange. Av ulike årsaker ble antallet 6 brukere og 2 personal. Hvis ikke akutte problemer oppstår, har vi god anledning til å se hver og en, og med det skape kvalitets-turer med dette antallet. Det er derfor med en liten klump i magen at vi nå er i ferd med å bli både 9 og 10 brukere daglig på denne gruppen. Litt flaut å kjenne på tanken, at vi må satse på fravær for å kunne gjøre disse kvalitets-opplevelsene. For dette er behandling som fungerer, miljøbehandling som begrenser demenssymptomene, som retter ryggen på de som må bøye seg for sine kognitive tap, som fremkaller tårer i takknemlighet over gode opplevelser.

Kvantitet og kvalitet, to motpoler? Jeg håper ikke det, vi har fremdeles, spar ess, ruter ess og kløver ess på hånda. Faglig kompetanse, kontinuitet ved kjent personale og engasjert tilstedeværelse.

Cathrine 23/8-17

 

Share