Jeg er Cathrine

Jeg er Cathrine. Jeg er aktivitør i demensomsorgen, det har jeg vært i ca 25 år. Nå (2017) jobber jeg på et dagsenter for personer med demens. Min erfaring er fra ulike omsorgsformer for personer med demens, skjermet avdeling, bofellesskap og privat besøkstjeneste. Jeg har en videreutdanning og underviser på pårørendekurs.  Jeg er over gjennomsnittet engasjert i demensomsorgen, samtidig liker jeg og skrive, jeg er glad i ord.  Det er meg som er forfatter av denne demens-bloggen.

I min jobb får jeg møte mange unike, ulike personer med innholdsrike livshistorier. Livet former oss, og vi former livsmulighetene rundt oss. Når vi ser etter mangfoldet i mennesker er det utrolig hva vi finner. Og i min jobb har jeg plikt til å lete etter dette mangfoldet.
Vår bestilling på jobb er å gi opplevelser til disse personlighetene, eller bedre – dele opplevelsene med dem. Jeg sikter til slike ting som har betydning for hygge og trivsel, samvær og humor, aktivitet og glede, trygghet og velvære, mestring og mening.
Når vi lykkes med dette, så finner vi ikke bare de de levde historiene. Det er noe mer som avdekkes når man er tett på. Mot, styrke, sårbarhet,  frustrasjon, glede, lengsel. 

Jeg møter disse menneskene av en bestemt grunn.  De er alle rammet av en sykdom. De er alle rammet av demens. De vil aldri bli bra, de vil sannsynligvis slite ut sine nærmeste, og uten god støtte i omgivelsene vil de miste verdighet og helt garantert sin posisjon. Mest sannsynlig mister de også seg selv til slutt. Sykdommen vil frarøve dem oversikten og kontinuiteten i deres eget livsløp. Og hvem er vi når vi mister alt dette?  Symbol på våre psykologiske behov, Personsentrert omsorg

De faglige metodene jeg jobber etter er hentet fra
 omsorg- filosofien personsentrert omsorg.

Håndverket jeg utfører er miljøbehandling.

Jeg har sett mange med en forholdsvis alvorlig grad av demens ha utbytte av relativt enkle tiltak. Dette kan være ganske lett! Det gir en enorm gevinst. 

Jeg er opptatt av at de som er rammet av demens skal få like god omsorg som de som er rammet av for eksempel kreft. Jeg er opptatt av at helsepersonell skal la seg engasjere og spre glede. Jeg er opptatt av at personalet i institusjoner er leverandører av atmosfære.  Jeg er opptatt av at unge og vitale nyutdannede helse-folk skal se hvilken meningsfull jobb dette kan være. Jeg er opptatt av at vi rekrutterer fra øverste hylle når ferske fagfolk søker jobb. Jeg er opptatt av at det offentlige skal ta i bruk systemene som tar vare på de pårørende. Jeg er opptatt av at demens skal være en respektert lidelse, at alle som jobber med personer med demens, har med seg omsorgs-filosofien Personsentrert omsorg i sin arbeids-hverdag.

Litt om aktivitør yrket:

En aktivitør fokuserer på personens ressurser, restressurser blir det kalt, når skade eller sykdom har oppstått. Restressurser må stimuleres og benyttes, holdes vedlike, slik at den syke står best mulig rustet til å takle daglige problemer som oppstår ved demens.

Fagmiljøer har bestemt at de som er rammet av demens ikke lengre skal benevnes «demente», men Person med demens, nettopp fordi det er personen vi må fokusere på, for å være et behandlende miljø rundt den som er syk. Dette er sammenfallende med aktivitør yrkets faglige fundament. Det er et paradoks at aktivitør utdanningen sliter i motvind og er i ferd med å bli borte. Dette er ikke tema i denne bloggen, selv om jeg er ganske sikker på at miljøbehandling vil være mye enklere med større tverrfaglighet enn det vi ser i helsevesenet i dag.

Cathrine Holbu

 

 

 

 

Share

4 thoughts on “Jeg er Cathrine

    • Hei!
      Takk for tilbakemelding på Kjell Elvis innlegget. Jeg har sett på linkene du har lagt ved her. Utrolig spennende å se hvordan dere på Paulus sykehjem har evnet å ta kultur, erindring og musikk inn i arrangementer på en strålende måte. Dette gjorde inntrykk. Jeg regner med at det er greit at disse linkene kan ligge fremme på Demensperspektivs link liste, og jeg oppfordrer alle på det sterkeste til å se «Retro på Paulus sykehjem». Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dere har organisert dette, både økonomisk og praktisk. Har du en rapport/evaluering av dette, som du har lyst til å dele, så legger jeg det gjerne ut. Dette innebærer mye jobb, den estetiske «finishen» gjør at jeg aner en profesjonell dekoratør i kulissene i tillegg til at dere har fått låne effekter fra ett museum. Tilgjengelighet til en arbeidsbeskrivelse/evaluering kan føre til at flere personer med en demenssykdom kan nyte lignende arrangementer i sin institusjon. Du kan gjerne skrive om det som «gjesteblogger» hos meg. Uansett – veldig inspirerende, herlig å se slike gode krefter i sving!
      Cathrine

  1. Hei igjen! Endelig ferdig med fagskolen, og får nå mer tid til å lese på siden din. Leste akkurat det du skrev om Glemtno. Høres så fint ut, og jeg har i første omgang lyst til å fortelle en kollega om det. Hun er spes.sykepleier som jobber i avdeling for personer med demens, og også i saksbehandlerteam i Stokke kommune. Jeg tenkte kanskje at hun vet noen som kunne være aktuelle «kunder» hos deg nå når du skal igang. Er det ok at jeg bare forteller henne om dette?
    Ellers høres opplegget spennende ut – kanskje trenger du en ansatt når du er kommet godt i gang!?
    Lykke til – og gleder meg til å følge deg!
    Mariann

    • Hei og gratulere med fagbrev!
      Du må gjerne fortelle alle du møter om Glemtno, og planen er absolutt å kunne utvide til å ansette flere personer. Jeg har tenkt at de fremtidige ansatte i mitt helsefremmende foretak skal ha fellesbetegnelsen «Helsefremmer» 🙂
      Cathrine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *