Inn i tåken
Marie har Alzheimer og bor på Solgløtt, skjermet avdeling på et kommunalt sykehjem. Hun har bare bodd her noen måneder. Hun har ektemannen hjemme. De er i 80 årene og utslitte etter at ektemannen Kjell har hatt alt ansvar for Marie hjemme, uten noen form for hjelp og støtte.
Nå er de slitne begge to, aller mest Kjell. Maries Alzheimer har utviklet seg, og hun har store problemer med å holde orden på både seg selv og omgivelsene rundt seg. Fysisk er hun sterk. Mye har hun hatt ansvar for i sitt liv, det er ikke bare-bare å trappe ned… Spesielt ikke når hun opplever at ektemannen er i fysisk dårligere forfatning enn henne. Hun vil så gjerne, men får lite til. En lang stund var det en form for samarbeide mellom ektefellene, men på ulike måter merket begge at alt gradvis ble verre. Etter hvert ble Kjell til stadighet liggende på etterskudd. Marie styret på og skulle ordne opp. Dette medførte problemer som førte til nye problemer, en ond spiral preget av negative opplevelser og følelser. Utmattelse, sinne, resignasjon, tristhet, depresjon…
På tross av dette var det et enormt nederlag å søke Marie inn på sykehjemmet, ennå en dreining i den negative spiralen, men til slutt var det ikke noe valg.
Nå når Marie endelig blir tatt håd om, har Kjell helt sluppet taket. Selv om kaoset i hjemmet er over, orker ikke Kjell å følge opp Marie på sykehjemmet. Personalet synes nok han virker uinteressert og litt «tung» å snakke med når det er noe Marie trenger. Han har liten tro på å gjøre rommet koselig med personlige eiendeler. Marie vil bare rote det til, er hans oppfatting.
Kjell var nok Maries fyrtårn og gode støttespiller i begynnelsen, men når Alzheimer utvikler seg, og tåken som senker seg over Marie blir seig og tykk, da er ikke ett fyrtårn tilstrekkelig. Da er det behov for en kjede av fyrlykter som er lenket sammen med god kommunikasjon. Svikter den i kjeden, som har det viktigste og klareste lyset, da forsvinner den demenssyke i skoddeheimen, og det er en krevende prosess å lande en urolig reisende i vanskelig farvann. En kjede med fyrlykter kan bestå av familie medlemmer, naboer og venner OG det kommunale hjelpeapparatet. Kjeden blir som barduner som støtter hoved lykten, samlivspartneren, i å vise leia uten å brenne ut sin egen kraft, sitt eget lys……
