Levende hund vs. selrobot

Den pårørende som stod der med den herlige lille hunden i bånd var i hvert fall ikke i tvil om hva hun mente. Levende hund er mye bedre enn en mekanisk sel! I utgangspunktet er jeg selvfølgelig enig, men hadde hun møtt selroboten? Paro, Selma? Nei, det hadde hun ikke. Visste hun at den var tiltenkt de som var virkelig syke og kanskje hadde vanskelig for å ta imot stimulering som mange andre?

Jeg valgte å ikke snakke om dette med henne, den pårørende. Hun hadde mer enn nok å tenke på. Hennes situasjon,  hennes demenssyke far, var ikke i Paros målgruppe. Men mange andre har dette behovet. Selroboten Paro kan nærmest beskrives som et stimulerende middel som kan gjøres tilgjengelig med klare mål og en behandlende hensikt. Det sies at Paro kan redusere stress, øke velvære, forbedre samspillet mellom pasient og omsorgsperson, mellom pasient og pasient… Dette kan også en levende besøkshund. Det forskes på besøkshund og bruk av mekanisk sel på institusjon i dag, prosjektet heter «Dyrebar omsorg». Litt overraskende, så er hoved- hensikten med forskningen å se om kontakt med dyr, det være seg levende eller mekaniske, kan forebygge fall! For det kan måles og telles!  Det kan også spontane smil, økt verbalitet, mindre uro osv., til det har vi observasjons verktøyet DCM. Så derfor er jeg litt uforstående til hovedmålet med denne forskningen. Kanskje jeg har misforstått også. Det er ikke alle fakta man har tid til å la synke inn, inn i den delen av bevisstheten som behandler og lagrer informasjon, i en arbeidsdag hvor alt tenkelig og utenkelig brått kan oppstå.
Vi har nemlig også vært en del av denne forskningen, vi på dagsentrene i Tønsberg for personer med demens. Hos oss var vi trukket ut til kontrollgruppe. Ikke så spennende akkurat, men vi personalet fikk møte Paro og vi fikk et sertifiseringskurs. Så nå er vi 5 stykker på dagsentrene som er sertifiserte Paro brukere… og vi er DCM kartleggere, takket være prosjektet «Dyrebar omsorg». Det som blir litt klønete i vår kommune, er jo at behovet for både levende og mekaniske dyr, og DCM-kartlegging, absolutt er størst på sykehjemmene. Fra min plass i systemet har jeg liten påvirkningskraft inn på sykehjemmene. Men!! – det var jo en av grunnene til at jeg begynte å skrive denne demensbloggen! Jeg tror den påvirker, i hvert fall noen!.. Her er forresten noen damer som hilser på robotselen Selma.

Så, levende besøkshund vs. selrobot = uavgjort, det kommer an på den som skal ta imot tilbudet.
Er det et etisk spørsmål her som jeg burde tatt frem? Jeg vet hva jeg mener, men hva mener du?

 

 

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *