Kunst, kultur og landemerker

–  Se på den! Neimen, se der da! – Hva i alle dager er dette? – Vet du ikke det da? – Har du sett!? Nei dette altså.. – Nei denne var godt brukt, ha! – Se på alle de, tenk å få til dette da! – Dette var moro, her er det mer… – Disse brukte vi! – Sånn hadde mor….

 

Jeg går og titter på en flott utstilling med to damer, begge 88 år, på ett av distriktets sykehjem. Personlig så tror jeg at dette er den flotteste utsmykningen jeg har sett på ett sykehjem i løpet av de 18 årene som sykehjem har vært en hverdagslig arena å fredes på.

Hva bør man prioritere av kunst og kultur i norske institusjoner ala sykehjem?

Det skal man være forsiktig med å svare på. I norske sykehjem er det et mangfold av beboere som speiler samfunnet utenfor institusjonen. Man skal ikke stigmatisere sykehjemsbeboeres kulturelle behov. Men noen fellestrekk kommer man ikke utenom:

  • At gjennomsnittsalderen er høyere enn i samfunnet ellers.
  • At flesteparten av de som bor der har et hukommelses problem. Mellom 70 – 80 % av norske sykehjemsbeboere har en demens, det forutsetter hukommelsesproblem.
  • At mimring gjør ekstra godt for de som ikke lenger har et fast grep om dagen i dag. Mimre liker vi forresten alle, det bekrefter identiteten vår og gir oss en følelse av tilhørighet samtidig som det jo faktisk er gøy! Det virker antidepressivt for noen!!

Det vi beundret, beskuet, kommenterte og reflekterte rundt, var en fantastisk fin utstilling laget av en dame ved navn Ellen Bonde Ormestad. Den bestod av mange små gjenstander, estetisk organisert i grupper, montert på store lettvegger ala skjermbrett med ett pleksiglass på utsiden. Her var også noen glassmontre og frittstående gjenstander. «Se hva jeg fant på loftet» kaller hun installasjonen. Det var overraskende, balansert, harmonisk, mangfoldig og massevis av minner. Identitet!

En mobil utstilling som kan flyttes rundt og glede mange. Og dette er en ekstra bonus! Mobile vegger, helt uavhengig av montering når kunst og kultur skal stilles ut! For montering på institusjonens vegger kan ta motet fra en ildsjel…

 

Det er en bonus til, her er «vinn-vinn» som det heter. Landemerker: Gjenstander og dekorasjoner som skiller seg ut, som kanskje setter spor. Landemerker kan være nyttig i Tåkelandet Demens hvor de som ferdes har helt eller delvis mistet orienteringsevnen. Landemerker kan lage «riss i hukommelsen».

En liten historie om ett landemerke: Demensrammede Martine er dagsenterbruker. Hun skal på førjulstreff for brukere og pårørende på dagsenteret. Dette er et kveldsarrangement, hun pleier ikke å være på dagsenter kveldstid. Personalet har ommøblert, satt inn flere møbler og det er mange flere mennesker i dagsenterstua enn det som er vanlig. Tidligere i uken hadde Martine vært vitne til personalets strev med å henge opp en overdimensjonert og flott adventsstjerne. Det hadde nærmest vært en liten «seanse» med latter og gode råd for å få stjernen på plass.                                             Martine kommer denne kvelden inn i det rommet hun vanligvis er kjent, men som hun nå ikke kjenner seg igjen i. Hun står i forsamlingen som holder på å finne seg plasser og betror seg etter hvert til personalet: Jeg kjente meg ikke igjen jeg, men nå kjenner jeg meg igjen, der henger jo den fine stjernen vår.

 

Share

One thought on “Kunst, kultur og landemerker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *